Saturday 12 February 2011

Jeg foretrekker å la tvilen komme folk til gode …

Så jeg velger å tro at dette er et tilfeldig sammentreff:



Tirsdag 8. februar 2011 publiserte jeg:

DEN KATOLSKE KIRKEN I NORGE på den splitter nye bloggen min.
  

To dager senere fikk jeg en epost fra en representant for Den katolske kirkens fagetiske råd:





På Thu, 10 Feb 2011 15:06:30 +0100, skrev Arne Marco Kirsebom <Arne.Kirsebom@katolsk.no>:

> Kjære Ingrid Anonym,
>
> jeg legger ved en tekst vi nå har fått tilsendt fra jesuittordenen om p. [forfølgerprest].
>  Som du ser døde han for 20 år siden.
>
> Er det noe Fagetisk råd kan gjøre videre med saken, ønsker du en
> beklagelse fra Kirkens side over det som skjedde?
>
> Med vennlig hilsen
> P. Arne Marco Kirsebom
>
> *
> *
> *Sogneprest*
> St. Olav domkirke menighet
> Akersveien 12
> N-0177 Oslo
> Tel.: [xx xx xx xx]
>
> *Storprior* OESSH Norge
>
> *Superior* SSCC Norge


Her er den vedlagte teksten:



This is Fr. Ignacio Echarte, S.I.
Secretary of the Society of Jesus
I reply to your request, which we have received through our webpage, about Fr. [Stalker Jesuit].
Fr. [Stalker Jesuit] was born in Dinapore, India, on the 17.10.1910
Joined the Society on the 05.02.1931
He was ordained on the 21.11.1943
He made his last vows on the 15.08.1946
He died on the 23.01.1991, in Pickering, Ontario, Canada
Sincerely yours,

Ignacio Echarte S.J.
Segretario S.J.
secretarius-sj@sjcuria.org
tf. (+39) [XX XX XX XX]



Jeg fikk informasjon jeg ikke hadde bedt om og ikke trengte. Jeg visste allerede at p. Forfølgerprest hadde vært født og var død.  

Eposten jeg skrev  15. Apr 2010,  som står i blogginnlegget om Kirken i Norge, ble ikke besvart.

Spørsmålet mitt, om fortolkninger av begrepet ”lokket til fall”, ble ikke besvart.

Søsteren min og jeg har heller ikke fått respons på vårt tilbud om å møte Kirkens Fagetiske råd for å bidra med våre erfaringer og kunnskaper om overgrep.

Fagetisk råd har heller ikke tatt kontakt med Støttesenter mot Incest, slik søsteren min og jeg foreslo i april i fjor. 

Og nå kom plutselig denne eposten fra pater Arne Marco, *Sogneprest*, *Storprior* OESSH Norge og *Superior* SSCC Norge, der han skriver: ”Er det noe Fagetisk råd kan gjøre videre med saken, ønsker du en beklagelse fra Kirkens side over det som skjedde?”

Jeg har ikke svart ennå, dette trenger jeg tid på å fordøye. Men vemmelsen og kvalmen stiger i meg når jeg leser  ”ønsker du en beklagelse fra Kirkens side over det som skjedde?”

Er det bare jeg som får assosiasjoner til diskusjoner der andre syns vi er helt urimelige? Der folk sier ting som: Hva forventer du egentlig av meg? Vil du at jeg skal be om unnskyldning, eller?

Og jeg tenker som så: Usynliggjøring er et svært enkelt og effektivt virkemiddel i et kirkesamfunn og andre lukkede miljøer, og blogging er kanskje et effektivt botemiddel, for da kan vi flytte usynliggjøringen ut i det offentlige rom.

Heretter kommer all videre korrespondanse med Den katolske kirken rett ut på denne bloggen. 



2 comments:

  1. Ser ut som om du tar imot en beklagelse, så kan du glemme hele saken og legge den bort og hemmeliggjøre den igjen sånn at den ikke finnes? Jeg kan fornemme giften i dette!

    ReplyDelete
  2. Merkelig, sånn apropos tilfeldige sammentreff: Omtrent samtidig som du skrev dette, skrev jeg ...

    "I did A, B and C, it is my responsibility, I own it."

    This I would much rather hear than: "I'm sorry, forgive me."

    Or even worse: "Do you want an apology?"

    ReplyDelete

As the Vulcans say: "I rejoice in our differences". Comments, questions and differing opinions are welcome.

Because of spam, comments are now moderated.