natt til 9 mars drømte jeg ...

natt til 9 mars
drømte jeg en pen ung mann
med slips og dokumentmappe som sa:
”vi skal drepe deg og din datter”
jeg ble redd
skal vi sitte inne og skjelve i all evighet?
tenkte jeg
pokker heller, tenkte jeg
jeg ba noen passe godt på henne
og gikk trassig ut på gaten
livredd.

han viste meg et blodig sverd
”du trodde du kunne beskytte henne?”
han ga meg skaftet
holdt spissen mot sitt eget bryst
”jeg drepte din datter, nå kan du drepe meg”

jeg sparket ham i skrittet og løp hjem

de drepte ikke min datter
de gjorde noe verre
hun blødde fra underlivet
jeg tok henne på sykehus
de hadde satt inn et pessar
hun var tre år gammel
de sa det var nødvendig
”ingen vet hva som kan skje henne, med den moren”
hvite frakker nikket alvorlig sin enighet
og så straffende på meg

jeg satt ved min datters sykeseng
hun sov
ingen hadde tatt av henne kjolen
med blod og oppkast på
ansiktet var dødt
hun hadde mistet verden
hun hadde mistet sin tro på verden
hun hadde mistet sin plass i verden
den jeg var så glad for at hun hadde bevart
jeg, som selv hadde mistet min
da jeg var på hennes alder
jeg gråt
jeg var alene mot de hvite frakkene
som alltid hadde rett