Jeg er i en bås.
Den er merket PASIENT.
Den er for trang for meg.
Det er ikke plass til hele meg i båsen.
Det som det ikke er plass til, er verdighet.
Og hvordan kan jeg slutte å være pasient uten verdighet?
Hvordan kan jeg komme ut av båsen uten å vise at jeg hører til i den?
Å leve uten verdighet …
Godta at jeg ikke skal ha med meg verdigheten …
Det er å være evig pasient.
Men å kjempe for verdigheten …
Det er å bekrefte at jeg er pasient.
For det at det ikke er plass til verdigheten …
Det er jo bare noe jeg innbiller meg.
Ikke sant?
Båser har ulik størrelse etter som hva de skal brukes til. Tror du har havnet i feil bås! Finn deg en større bås som også har plass til verdigheten. De finnes! Tro meg............. Helena
ReplyDeleteMen hvorfor være i en bås i det hele tatt?
ReplyDeleteJeg foretrekker en stor og luftig tankebygning med mange rom, der nye ideer og impulser kan slippe inn og får bli hvis de har livets rett; der jeg kan fylle meg selv fra øverst til nederst og slå ut med armene uten å å møte veggen.