HELTER: EN HYLLEST TIL MOR

Det har vært mange helter i livet mitt, og mor er en av dem, trass i alle problemene hun ga meg. 

Søsteren min og jeg skrev dette sammen, og vi leste det opp i kirken under begravelsen. Jeg tar bare med slutten: 

SØSTER

Heldigvis hadde mor det fredelig den siste tiden hun levde – det var som om hun var kommet til et sted i sitt indre landskap der hun kunne slappe av, hygge seg … og si ”jeg er glad i dere”.

INGRID

Slik har det ikke alltid vært – og man hedrer ikke sine foreldre ved å bare se dem i et pastellfarget eventyrlys … man hedrer dem ved å se dem slik de var, så langt det lar seg gjøre. Og mor var eventyrlig nok, men man kan ikke se henne i en aura av duse pastellfarger.

SØSTER

Da jeg var liten, mente jeg at den egentlig moren min var fange i et tårn, og bevoktet av en soldat …

INGRID

Og som voksen har jeg betraktet mor som en kriger med post-traumatisk stress syndrom. Jeg vet ikke hvilke fiender hun har hatt å kjempe mot, men for meg er det enklest å forstå henne hvis man sammenliknet henne med de veteranene fra vietnamkrigen som fremdeles kjemper i øde fjellstrøk på Hawaii.

SØSTER

Mye av livet var hun fanget i et sted inni seg der det var krig og fare, og der hun måtte slåss for livet, ikke bare for seg selv, men for barna sine og for andre. Og hun kjempet – og ga aldri opp.

Og selv om ingen, kanskje ikke hun selv engang, visste hva den egentlige fienden var, gjør dette henne til en helt i mine øyne; en kriger. Og den kampviljen hennes kan jeg hedre og beundre av hele mitt hjerte.

INGRID

Noen av dere har sett henne på film som misjonæren som deler ut mat til hungersrammede og tar imot hyllest og blomsterkranser … men arbeidet hun gjorde i den lille klinikken i huset vårt ble aldri filmet. Folk ventet tålmodig i kø utenfor – med grusomme åpne sår og verkebyller av et omfang man aldri ser her i den vestlige verden, og hun stelte og renset og bandasjerte som om det var en hverdagslig sak – og den heltemodige innsatsen fortjener hun også heder og beundring for.

SØSTER

Det har ikke alltid vært enkelt å være mors døtre, men hun har gitt oss så mye – ikke minst opprørets gave: Hun viste oss at det går an å sette spørsmålstegn ved etablerte sannheter og finne egne svar; og om hun etter hvert mislikte at vi gjorde det samme, er ikke det noe helt ukjent fenomen blant opprørere.

INGRID

Vi er svært stolte av moren vår, og vi  lyser fred over hennes minne.